Hva er et balanseregnskap?
Balanseregnskapet er en av de viktigste delene av årsregnskapet. Og mange sliter med å forstå hvordan det fungerer. Bli med på reisen til Eksempelvis AS, så tar vi det steg for steg.

Steg for steg gjennom balanseregnskapet
I stedet for å forklare balansen teoretisk, skal vi gjøre det som fungerer best i praksis:
Vi følger et eksempel via Eksempelvis AS, som går gjennom vanlige hendelser i et helt vanlig år.
Du får se nøyaktig hvordan hver transaksjon påvirker eiendeler, gjeld og egenkapital.
Dette er balanseregnskap steg for steg.
Oppsummering
Balanseregnskapet viser hva virksomheten eier, hva den skylder og hvor mye som faktisk tilhører eierne. Det er øyeblikksbildet som forklarer om økonomien er robust, sårbar eller på vei i riktig retning.
Når du ser eiendeler, gjeld og egenkapital i sammenheng, får du innsikt som ikke vises i resultatet alene. Det handler om soliditet, likviditet og evnen til å betale løpende forpliktelser – kort sagt: den finansielle helsen til selskapet.
Silfer hjelper deg å lese tallene bak tallene – og bruke balansen som et verktøy for tryggere beslutninger og bedre økonomistyring.
- Michael Svensen
- Partner
- Sist oppdatert: 24. november 2025
Kort forklart før vi starter
Balanseregnskapet viser:
- Eiendeler – hva virksomheten eier
- Gjeld – hva virksomheten skylder
- Egenkapital – hva som tilhører eierne
Alt dette må balansere:
Eiendeler = Gjeld + Egenkapital
Når du forstår dette prinsippet, forstår du snart alt.
Bli med gjennom reisen.
1. Starten: Aksjekapitalen settes inn
Du starter Eksempelvis AS og skyter inn 30 000 kr på konto.
Dette er åpningsbalansen:
Eiendeler
- Bank: 30 000
Gjeld
- 0
Egenkapital
- Aksjekapital: 30 000
Balansen stemmer, og selskapet er i gang.
Slik leser du soliditet og likviditet (kort forklart)
Egenkapitalandel
Egenkapital / Totale eiendeler
→ Hvor robust selskapet er.
- > 40 %: veldig solid
- 20–40 %: normalt
- < 15 %: faresone
Likviditetsgrad
Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld
→ Klarer selskapet å betale regningene?
- > 2,0: trygg
- 1,0–2,0: ok
- < 1,0: risiko
Arbeidskapital
Viser om selskapet har nok tilgjengelige midler til å betale løpende regninger uten å måtte låne eller selge eiendeler.
Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld
→ Skal helst være positiv.
2. Selskapet fakturerer 100 000 kr
Kunden har ikke betalt ennå. Det betyr at selskapet nå har penger til gode.
Eiendeler
- Bank: 30 000
- Kundefordringer: 100 000
Gjeld
- 0
Egenkapital
- Aksjekapital: 30 000
- Opptjent egenkapital (overskudd): 100 000
Her ser du noe viktig:
Selv før pengene er kommet, øker egenkapitalen fordi selskapet har tjent dem.
3. Kunden betaler inn fakturaen
100 000 kr går inn på konto.
Eiendeler
- Bank: 130 000
- Kundefordringer: 0
Egenkapital
- Aksjekapital: 30 000
- Overskudd: 100 000
Dette er en ren flytting internt:
Kundefordring → bank.
Resultat og egenkapital endres ikke.
4. Selskapet kjøper en PC for 20 000 kr
Dette er en eiendel som skal brukes i flere år. PC’en betales fra bankkontoen.
Eiendeler
- Bank: 110 000
- PC: 20 000
Gjeld
- 0
Egenkapital
Samme som før (30 000 + 100 000)
Kjøp av eiendeler endrer banken, men ikke egenkapitalen.
5. Eksempelvis AS tar opp et lån for å kjøpe bil
Selskapet trenger bil. Banken gir et lån på 150 000 kr.
Steg A: Lånet utbetales
- Bank +150 000
- Gjeld +150 000
Steg B: Bilen kjøpes
- Bank −150 000
- Bil +150 000
Ny balanse
Eiendeler:
- Bank: 110 000
- PC: 20 000
- Bil: 150 000
Gjeld:
- Lån: 150 000
Egenkapital:
- Aksjekapital: 30 000
- Overskudd: 100 000
Her ser man balanse-prinsippet i praksis:
Eiendelen bil finansieres med gjeld.
6. Selskapet betaler ned 20 000 kr på lånet
Eiendeler
- Bank: 90 000
- PC: 20 000
- Bil: 150 000
Gjeld
- Lån: 130 000
Egenkapital
30 000 (aksjekapital) + 100 000 (overskudd)
Nedbetaling av lån påvirker bank og gjeld – men ikke resultatet.
7. Nå kommer en kostnad – som reduserer egenkapitalen
Selskapet kjøper tjenester for 30 000 kr fra en frilanser.
Dette er ikke en eiendel – det er en kostnad.
Eiendeler
- Bank: 60 000 (-30 000 for kjøpet)
- PC: 20 000
- Bil: 150 000
Egenkapital
- Aksjekapital: 30 000
- Overskudd: 100 000 – (30 000 for kjøpet) = 70 000
Første gang egenkapital faktisk minker i eksempelet.
8. Selskapet gjør et nytt prosjekt og tjener 80 000 kr
Faktura betales med en gang.
Eiendeler
- Bank: 140 000 (+80 000)
- PC: 20 000
- Bil: 150 000
Egenkapital
- Aksjekapital: 30 000
- Overskudd: 70 000 + 80 000 = 150 000
Egenkapitalen øker når selskapet tjener penger.
9. Eier tar ut 50 000 kr i utbytte
Utbytte er ikke en kostnad, men en omdisponering av egenkapital.
Eiendeler
- Bank: 90 000 (140 000 som var tidligere saldo, minus 50 000 i utbytte)
- PC: 20 000
- Bil: 150 000
Egenkapital
- Aksjekapital: 30 000
- Overskudd: 150 000 – 50 000 = 100 000
Hva har du nå sett?
Ved å følge Eksempelvis AS ser du tydelig hvordan balansen fungerer:
✔ Eiendeler er det selskapet eier
✔ Gjeld er det selskapet skylder
✔ Egenkapital er verdien som tilhører eierne
✔ Resultat påvirker egenkapital – ikke eiendelene
✔ Kjøp av eiendeler endrer form på verdier, ikke overskudd
✔ Lån gir eiendeler + gjeld samtidig
✔ Utbytte reduserer egenkapital uten å være kostnad
✔ Balansen er et øyeblikksbilde av økonomisk helse
Hvorfor betyr balanseregnskapet noe?
Balanseregnskapet viser:
- om selskapet har god soliditet
- om økonomien er robust
- hvordan eiendelene er finansiert
- hvordan overskudd og utbytte påvirker egenkapitalen
- hvor sterkt selskapet står overfor banker, investorer og myndigheter
Mens balansen viser den økonomiske situasjonen på et gitt tidspunkt, viser resultatregnskapet hvordan inntekter og kostnader har utviklet seg gjennom perioden. Hvis du vil forstå hele bildet av økonomien i virksomheten, bør disse to rapportene leses sammen.
Les mer her: Hva er et resultatregnskap?
En god balanse er avgjørende for styring, planlegging og vekst.
Hos Silfer hjelper vi deg med å forstå og styre balansen, slik at du kan ta trygge og informerte valg i virksomheten din.
Kontakt våre eksperter
Vi hjelper deg med å effektivisere bedriften.
Du kan ringe +47 970 22 271
eller send inn skjemaet, så tar vi kontakt
Åpningstider:
kl. 08:00 – 16:00 mandag – fredag