Du har et bedre grunnlag for å ansette når du vet hva stillingen koster, hvilket bidrag den må gi over tid, og om du kan betale regningene før bidraget kommer. Test en forsinket oppstart i kontantstrømmen før du signerer.
Hva koster en ansatt egentlig?
Disse kostnadene må legges sammen. Satsene gjelder for 2026 og er hentet fra offentlige kilder.
- Lønn. Grunnlaget for alt annet. Avtal brutto årslønn, ikke månedslønn, så slipper du å tenke på om juni og desember er «spesielle».
- Feriepenger. Etter ferieloven § 10 er satsen minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Gir du fem ukers ferie gjennom avtale, er den vanlige satsen 12 prosent, ifølge Arbeidstilsynet. Ansatte over 60 år får et tillegg på 2,3 prosentpoeng.
- Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). OTP-loven § 4 krever innskudd på minst 2 prosent av lønn opp til 12 G. I tillegg skal arbeidsgiver dekke innskuddsfritak ved uførhet, en forsikring pensjonsleverandøren fakturerer sammen med innskuddet. Ordningen må være opprettet innen seks måneder etter at du fikk plikt til det.
- Arbeidsgiveravgift. I sone 1 er satsen 14,1 prosent i 2026, ifølge Skatteetaten. Avgiften beregnes ikke bare av lønn, men også av feriepenger og av pensjonsinnskuddet, etter folketrygdloven § 23-2. Satsen er lavere i andre soner, helt ned til null i sone V.
- Yrkesskadeforsikring. Lovpålagt for alle arbeidsgivere etter yrkesskadeforsikringsloven § 3. Premien varierer med bransje og risiko, og er liten i kontoryrker og vesentlig høyere i bygg og anlegg.
- Sykefravær i arbeidsgiverperioden. De første 16 kalenderdagene av hvert sykefravær betaler du selv, ifølge Nav. Først etter det overtar Nav, og bare opp til 6 G. Et eksempel: med 600 000 kr i lønn koster en full arbeidsgiverperiode deg rundt 27 000 kr i lønn uten arbeid.
- Utstyr, lisenser og plass. PC, telefon, programvarelisenser, kontorplass, arbeidsklær eller verktøy. Dette er småbeløp hver for seg og et merkbart beløp til sammen.
- Opplæringstid. Den dyreste posten som aldri står på en faktura. En ny medarbeider leverer ikke fullt de første månedene, og noen i teamet leverer mindre fordi de lærer opp. Sett et tall på det, selv om det er et anslag.
Slik blir det for en ansatt med 600 000 kroner i årslønn i sone 1. De fire siste postene er anslag for en kontorjobb.
Vil du regne på din egen stilling, legger ansettelseskalkulatoren sammen alle postene for deg, med riktig sats for arbeidsgiveravgift i din sone.
1,3 eller 1,4 ganger lønnen?
Mange regner med en tommelfingerregel for hva en ansatt koster. Begge tallene du hører, stemmer, men de tar med ulike ting.
Forskjellen er rundt 70 000 kroner i året for én ansatt. Utenfor sone 1 er arbeidsgiveravgiften lavere, og faktoren blir litt lavere.
Hvor mye må du selge for å dekke kostnaden?
Bruk lønnsbudsjettet til å anslå årskostnaden. Når du budsjetterer lønn og feriepenger, må du ta hensyn til hvordan lønn trekkes ved ferie. Se Arbeidstilsynets forklaring av feriepenger og sjekk satsen for arbeidsgiveravgift for riktig år og sone.
Ta årskostnaden fra eksempelet over, rundt 851 000 kroner. Hvis halvparten av hver ekstra salgskrone er igjen etter de øvrige variable kostnadene, må salget øke med rundt 1,7 millioner kroner for å dekke stillingen. Det forutsetter at stillingskostnaden ikke allerede er trukket fra i dekningsgraden.
Hvis du ansetter for å frigjøre kapasitet hos andre, regn på hva den kapasiteten kan brukes til. Hvis du ansetter for å erstatte innleie, sammenlign med kostnadene som faller bort.
Hvor mye trenger du på konto i oppstarten?
Tenk deg at driften uten ansettelsen holder banksaldoen på 320 000 kroner. I dette eksempelet betaler dere 90 000 kroner ekstra første måned, inkludert utstyr, og 65 000 i hver av de neste to. Vi antar at ansettelsen ikke gir nye innbetalinger i perioden. Tallene viser betalinger, og er et eget eksempel uavhengig av årskostnaden over.
| Saldo ved månedsslutt, TNOK | Måned 1 | Måned 2 | Måned 3 |
|---|---|---|---|
| Uten ansettelse | 320 | 320 | 320 |
| Med ansettelse | 230 | 165 | 100 |
Vil du beholde en buffer på 150 000 kroner, mangler du 50 000 i måned tre. Det er et konkret spørsmål å løse før du signerer: kan kunden betale tidligere, kan oppstarten flyttes, eller har du finansiering på plass?
Tre spørsmål før du ansetter
1. Er behovet varig? Har du hatt for mye å gjøre i tre uker, eller i tre kvartaler? En topp i oppdragsmengden er ikke det samme som et varig behov. Se på ordrereserven og på hva kundene har signert, ikke på hva de har sagt de vurderer.
2. Finnes det et billigere alternativ? Frilanser, deltid, et byrå, eller automatisering av det som tar mest tid. Ofte viser det seg at halvparten av behovet er administrasjon som kan fjernes. Les Hva koster timen din egentlig? før du regner på dette.
3. Tåler kontantstrømmen tre måneder uten effekt? Dette er Silfers anbefaling, og den er bevisst konservativ: Du bør kunne betale totalkostnaden i tre måneder uten at den nye skaper ekstra omsetning. I eksempelet over binder oppstarten 220 000 kroner i løpet av de første tre månedene. Lønnen går ut hver måned. Fakturaen den nye skaper, kommer inn uker etter at jobben er gjort. Det gapet må du finansiere.
Bruk svarene til å avgjøre hva du må avklare før du signerer: behovet, alternativene eller finansieringen av oppstarten.
Timing: når på året og i hvilken rekkefølge?
Ansettelsestidspunkt handler mer om kontantstrøm enn om kalender. Noen ting er likevel verdt å ha i bakhodet.
Juni er dyr. Feriepengene for fjoråret utbetales normalt da, og med en ny ansatt vokser denne posten året etter. Februar er dyr for et AS: mva for november og desember forfaller 10. februar, og første termin forskuddsskatt forfaller 15. februar, ifølge Skatteetaten. En ansettelse som starter rett før en slik måned, treffer likviditeten dobbelt. Les mer i Kontantstrøm vs resultat.
Rekkefølgen er også et valg. Første ansettelse bør frigjøre tid hos den som allerede selger eller leverer best. Det gir raskere effekt enn å ansette en ny selger som skal bygge sin egen portefølje fra null. Ansett der flaskehalsen er.
Og én praktisk ting: legg ansettelsen inn i 13-ukers kontantstrømprognosen før du signerer. Da ser du gapet i kroner og uker.
Ansettelse, innleie eller frilans?
Det finnes ikke ett riktig svar. Det finnes en riktig løsning for hvert behov.
| Fast ansettelse | Innleie fra byrå | Frilans / enkeltpersonforetak | |
|---|---|---|---|
| Kostnad per time | Lavest ved full utnyttelse | Høyest | Middels til høy |
| Fleksibilitet | Lav, oppsigelsestid og stillingsvern | Høy | Høy |
| Arbeidsgiveravgift, pensjon, feriepenger | Du betaler | Byrået betaler, bakt inn i prisen | Frilanseren betaler selv |
| Risiko ved sykdom | Du bærer arbeidsgiverperioden | Byrået bærer | Du betaler ikke for timer som ikke leveres |
| Passer når | Behovet er varig og jevnt | Behovet er kort, eller du trenger kompetanse raskt | Avgrensede oppdrag eller spesialkompetanse |
Timeprisen på innleie ser dyr ut, men den inneholder alt tabellen over viste. Sammenlign den derfor med totalkostnaden per time for en ansatt, ikke med timelønnen. Du betaler bare for timene du bruker.
Fast ansettelse vinner på pris når du har jevn belastning og nok arbeid. Den taper når behovet svinger, fordi du betaler for kapasitet du ikke bruker.
Oppsummert
- En ansatt koster vesentlig mer enn lønnen. Feriepenger, pensjon, arbeidsgiveravgift, forsikring og utstyr legger typisk 30 til 40 prosent på toppen, mer i enkelte bransjer.
- Regn ut nødvendig ekstra omsetning: totalkostnad delt på bruttomargin. Lav margin betyr at den nye må selge mye før ansettelsen går i null.
- Test om kontantstrømmen tåler tre måneder uten nye innbetalinger fra stillingen. Tilpass perioden til opplæringstid og betalingsvilkår.
- Legg ansettelsen inn i kontantstrømprognosen før du signerer, og unngå oppstart rett før måneder med feriepenger, forskuddsskatt og mva.
- Innleie og frilans koster mer per time, men mindre i risiko. Sammenlign med totalkostnad per time, ikke med timelønn.
Vil du se ditt eget regnestykke? Legg inn lønn, margin og sone i kalkulatoren for ansettelse, så får du totalkostnad og nødvendig ekstra omsetning på et minutt. Vil du heller gå gjennom tallene med noen som ser hele bildet, ta kontakt.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster en ansatt med 600 000 kr i lønn?
Årslønnen er én del av kostnaden. Legg inn lønn etter eventuelt ferietrekk, feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon, forsikring og utstyr. Budsjetter utbetalingene separat for å se når du trenger pengene.
Hvor mye må omsetningen øke for å dekke en ansettelse?
Del totalkostnaden på bruttomarginen din. Koster den ansatte 800 000 kr i året og du sitter igjen med 40 prosent av hver omsatt krone etter varekostnad, må omsetningen øke med 800 000 / 0,40, altså 2 millioner kr, bare for å gå i null på ansettelsen. Jo lavere margin, desto mer salg må den nye utløse.
Når lønner det seg å ansette i stedet for å leie inn?
Ansettelse lønner seg når behovet er varig og forutsigbart, typisk mer enn seks til tolv måneder med jevn belastning. Innleie og frilans koster mer per time, men du kan skru det av når oppdraget er ferdig. Regn om begge til kostnad per time du faktisk får brukt, og vurder hvor sikker du er på at behovet varer.
Hva er arbeidsgiveravgift?
Arbeidsgiveravgift er en avgift arbeidsgiver betaler til staten på lønn, feriepenger og andre ytelser for arbeid, inkludert innskudd til pensjonsordning. Satsen avhenger av hvor virksomheten er registrert. I sone 1, der blant annet Oslo ligger, er satsen 14,1 prosent i 2026 ifølge Skatteetaten. Avgiften rapporteres i a-meldingen og betales annenhver måned.
Må jeg ha pensjonsordning for første ansatt?
Ja, i de fleste tilfeller. Etter OTP-loven har du plikt til å opprette pensjonsordning når du har minst én ansatt uten eierinteresse i selskapet i 75 prosent stilling eller mer. Ordningen må være på plass innen seks måneder etter at plikten oppsto. Minimum innskudd er 2 prosent av lønn opp til 12 G, og arbeidsgiver betaler i tillegg for innskuddsfritak ved uførhet.
Hvor lang er arbeidsgiverperioden ved sykdom?
Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager, ifølge Nav. I denne perioden betaler du lønn til den sykmeldte selv, uten refusjon. Perioden starter første hele egenmeldingsdag eller første dag med sykmelding. Etter 16 dager overtar Nav, forutsatt at du sender inntektsmelding. Nav dekker inntekt opp til 6 G, lønn over det må du selv velge om du vil dekke.


